Swipe to the right

Basale treningsøvelser og en god grundpregning

Basale treningsøvelser og en god grundpregning

For å starte i den ene enden, så er innkall nok en av de aller viktigste øvelsene vi skal lære hundene våre. Vi kan lære dem mye, men hvis ikke de kommer når vi roper, kan det gi problemer i fremtiden, og det begrenser hundens utforskningsmuligheter uten bånd.

Så start allerede mens hundene er helt liten, da den er mere avhengig av deg og din familie enn når den blir eldre, mer selvsikker og tør å gå sine egne veier.

Til å starte med skal du velge et sted for det er trygghet. Altså skal det ikke være trafikk i nærheten, eller andre ting som er skumle for en valp som skal lære å komme.

Hunden slippes fri, og du kan gå stille og rolig rundt. Bruk evt. en lang line hvis du er redd for at den stikker av. Hvis det er mulighet for gjemmesteder er det også et pluss. Kall inn hunden med jevne mellomrom og bruk gjerne muligheten når den ser opp på deg uansett. De små triksene er virksomme. Når du roper, så rop kun én enkelt gang, så hunden ikke venner seg til å høre navnet sitt mange ganger før det forventes at den kommer. Du kan også snu deg med ryggen til, sette deg på huk eller gå i en annen retning. Når du roper skal ikke hunden tenke «hmm, har jeg lyst til det?». Den skal forbinde det å komme med det beste i hele verden, så den trenes til at det ikke er noe alternativ ikke å komme. Når du trener innkall, skal du derfor alltid være sikker på at hunden kommer hver eneste gang.

Når hunden er på vei til deg, så ros den med «ja, ja, ja! Fliiink» osv, som forteller hunden at den gjør noe riktig når den er på vei til deg. Når den kommer, så gi den en belønning den setter pris på. Som godbiter, kos og ros. Det gjør ikke noe at du er litt overivrig i starten. Hunden skal synes det er det er det mest fantastiske i verden å komme til deg, og få en belønning.

Husk ALDRI å kjefte på hunden fordi den kom for sendt. Hundene våre har klokke på, og de vet ikke at vi har en forventing om hvor for de skal komme. De har ikke den samme tidsfornemmelsen. Hvis du kjefter, forbinder de hendelsen med at det å komme er noe ubehagelig, og det eneste du oppnår er en hund som unngår å komme når du roper. Så ros alltid – også selv om det ikke gitt så fort som du skulle ønske.

Denne typen innkall skal trenes mange ganger, og det er en god idé å veksle mellom stedene man trener. Hunder lærer i spesifikke situasjoner, ikke bare kommandoen i seg selv. Hvis det kun trenes i hagen eller andre trygge steder, kan du oppleve at treningen mangler noe når man kommer til et fremmed sted hvor hunden kan slippes. Sørg for å veksle mellom stedene øvelsen lages.

Det å rope flere ganger underveis på gåturen, bidrar til å fortelle hunden at det er fint å komme tilbake, og at den også får lov til å løpe videre etterpå. Hvis man utelukkende roper på hunden når turen er ferdig og båndet skal på igjen, risikerer du at hunden forbinder innkall med at det morsomme slutter og den skal hjem. Det skulle jo gjerne være sånn, at det morsomme også er å komme bort til deg, og samarbeide fortsetter hjemme.

Etter hvert når hunden lærer hva innkall betyr kan mengden godbiter også senkes slik at det kanskje kun er annenhver gang at den får godbiter. Deretter kan det settes videre ned til kanskje hver 3, 4 eller 5 gang, så hunden ikke venner seg til å få betaling hver eneste gang. Her er det viktig at det i gjennomsnitt er for eksempel hver 3. gang, da hunden fort kan beregne når den får og ikke får, hvis ikke du deler ut tilfeldig. Når hunden ikke klarer å gjette seg til når neste godbit kommer, kan den bli ekstra motivert for å komme.

Hvis vi går videre til andre basale treningsøvelser som er gode å trene på tidlig, har vi for eksempel sitt, dekk og gå pent. Vi kan starte med sitt, som betyr at hunden skal sette seg ned på signalet sitt, og helst bli sittende til et nytt signal gis. Det kan vi ikke forlange helt fra starten av, så her trener vi i små intervaller. For å få hunden til å sitte, kan man holde en godbit foran hundens snute og føre den oppover og bakover til hunden setter seg ned. I det øyeblikket hunden setter seg ned, får den godbiten. Dette kan man gjenta et par ganger, før hunden skal gjøre det alene. Det er viktig at hunden lærer å gjøre øvelsen på egenhånd uten guide, så du ikke er avhengig av å vise den hver eneste gang. En annen god måte er å stå med godbiten, og bare vente til hunden setter seg ned. I det øyeblikket den setter seg, får den ros og godbit. Hvis hunden på forhånd er trent i bruk av klikker (klikk = godbit), kan du bruke en klikker for å «time» øyeblikket dne gjør det riktige, helt perfekt. Etter hvert kobler du ordet «sitt» på. Det er min erfaring at hunder lærer øvelsene fortere når de selv tilbyr dem, enn når vi guider dem med godbiten.

Dekk kan trenes på samme måte, ved å vente til hunden selv tilbyr å legge seg ned, og så kommer belønningen. Hvis hunden skal guides ned i stillingen, så hold godbiten foran snuten (når hunden sitter), og senk den langsomt ned langs brystkassen til hunden legger seg ned for å få tak i godbiten. Trekk evt. godbiten litt frem innen den er nede i gulvet så forbenene til hunden kommer helt ned. Unngå å «hjelpe» hunden ved å ta på den. Den lærer ikke noe av å bli tvunget ned, den skal gjøre det selv.

Når disse øvelsene er på plass, kan det være en fordel å lære hunden å bli i posisjonen i et øyeblikk. Det er min erfaring at det er lettest å starte med dekk. Der har man nemlig en mulighet for å bestikke hunden til å bli liggende litt, noe som alltid er godt i innlæringsfasen. Når hunden er i dekke, legges et par godbiter mellom forbenene, og mens hunden er opptatt med å spise dem, kan man ta ett enkelt skritt vekk. Noen hunder er veldig oppmerksomme, så det er kun ett skritt man skal ta i starten. Det spiller ingen rolla hvor langt man kan gå, det viktigste er bare å ikke krysse hundens egen grense for avstand. Det er suksessopplevelsene som du skal bruke til å bygge videre på. Så når man kan være en fot eller en meter vekk, så gå tilbake med en gang, slik at du kommer tilbake til hunden innen den er ferdig med å tygge godbitene. Da roser du den, og den får belønning igjen. Ved å gjenta mange ganger, opplever hunden at det lønner seg å bli liggende og vente, for da får den ekstra ros og belønning. Så setter man sakte med sikkert flere og flere fot/meter på, eller øker tiden man er borte – men ikke begge deler på en gang, for at det ikke skal være for mye.

Det er også noen hunder som er naturtalenter til å vente, og der kan man selvfølgelig gå litt fortere frem. Gjør det til en vane å gi et signal når hunden får lov til å reise seg igjen. Si evt. «fri» så det blir deg som styrer når treningsøkta er ferdig, og hunden ikke bare går når den synes det er ok.

Disse øvelsene er oftest lettest å lære hjemme i stua, under trygge omgivelser. Når de sitter litt bedre fast, er det på tide å øke vanskelighetsgraden ved å trene i andre settinger. Tren utendørs, på gåtur og på andre fremmede steder. Dyr husker ofte hele settingen, i stedet for kommandoen. For eksempel kan den lære «når jingle bells er på radioen, og det lukter av kaffe, og jeg er i stua og mamma sier «sitt», DA skal jeg sitte». Ikke mist motet hvis du føler hunden ikke har lært noe som helst når du tar den inn i en ny setting, den skal bare lære at kommandoen er universell. Tren også på å si sitt når hunden ikke kan se deg, eller du står med ryggen til.

Det å gå pent i bånd kan være en prøvelse for tålmodigheten, men helt enkelt så er det samme prinsipp som tidligere er nevnt i artikkelen: du belønner når du ser den ønskede atferden, og ignorerer når hunden ikke gjør det du vil. Det vil si at så lenge båndet er slapt, så går turen fremover. I det øyeblikket den strammes, så stopper du og begynner først å gå når linen er slapp. Gå evt. motsatt vei. Unngå å si for mye, fordi jo mere hunden tenker seg frem til hva som gjør at du stopper, jo bedre sitter læringen fast. Det kan være en god idé å veksle tempoet og retningen på turen underveis, slik at hundens interesse for deg skjerpes.

Sist men ikke minst skal vi gjennomgå grunnpregningen. Hundene våre er som åpne bøker til de er ca. 16 uker, så jo mere vi kan lære dem, jo bedre. Derfor er det viktig at valpen opplever så mange ting som mulig nettopp i disse ukene, som gir et godt fundament.

Hvis du for eksempel bor på landet, kan det være smart å ta med valpen inn mod byen, så den kan oppleve litt mennesker, sykler, mopeder, rullestoler og i det hele tatt anden og fremmed lyd. Kanskje ikke en tur i hovedgata er det beste stedet å starte – det avhenger av hundens psyke. Litt og litt er den tryggeste måten. Sørg for at opplevelsen er positiv, dvs. masse godbiter, ros og små pauser hvor valpen kan få tid til å bare sitte litt og ligge og observere.

Det koster mye energi å forholde seg til mange nye ting, så 30 til 60 minutter er rikelig til å starte med. Igjen skal man se på den enkelte hunden, men som utgangspunkt ikke lengere tid. Hvis man bor i byen vil jo valpen venne seg til disse tingene helt naturlig. Da kan øvelsen være å komme en tur ut på landet i stedet for, for å se på hester, kyr og store kjøretøy.

Det er ikke sikkert man anser det som nødvendig mens valpen er helt liten, men det kan hende at livet byr på nye utfordringer når hunden er 4-5-6 år gammel. Da kan det være vanskelig å venne den til nye ting. Intet er umulig, men jeg vil klart anbefale at man legger inn innsatsen fra åtte til seksten uker, fordi det blir en del av hundens fundament.

Hermet er noen stikkord til hva valpen har godt av å oppleve i den første tiden: Spedbarn, barn 1-3 år, 4-6 år, 7-12 år. Gutter og jenter 13-18 år, kvinner og menn (både med og uten skjegg), postbud, søppeltømmer, busstur, togtur, lastebil, biltur, gå ved siden av sykkel, mopeder, sparkesykkel, rulleskøyter, folk med stokk, barnevogner, rullestoler, handlevogner, åpne trapper, gå over broer, gjennom tuneller, lekeplasser, butikkstorg, katter, forskjellige husdyr som hest og kyr, skog, strand, paraply, solbriller og forskjellige former for hodeklær.

Other articles in the category Hund

Venn hunden til tannpuss

Det er dessverre veldig mange hunder, gamle som unge, som har dårlige tenner. Derfor er det viktig å sørge for at hunden får fjernet tannstein som sitter på tennene. Tannstein kan forebygges ved tannbørsting, eller når hunden gnager på ...

Valpetrening

Når man tar med seg en hundevalp hjem, er det en god idé å melde seg på valpetrening fra start. Dette kan gjøres når valpen er rundt 10-12 uker gammel. Det er viktig at hunden blir sosialisert blant andre hunder og mennesker, og blir utsa...